Sterke klarhetsøyeblikk

December 26, 2014

Tidligere publiceret i Trøkk, Nr.3 - 2012

 

tekst: Egil Hofsli, efter tekst indleveret af Joanna Magierecka

Foto: Åsa Jarmann

 

 jessheim: Hver eneste gang vi arbeider med performance art blir jeg overrasket, over hvor viktig prosessen og forestillingen blir for mine unge elever, hvor modige de er, hvor utrolig spennende det er å utforske en teatersjanger ukjent for de fleste.

 

 

Det sier Joanna Magierecka, teaterlærer ved Ullensaker kulturskole. På slutten av forrige skoleår kom hun og teater- gruppa Skjebnehuset i mål etter en lang prosess og produksjon, da oppsetningen «Moments of Clarity» ble vist både på Rampelysfestivalen i Oslo og på Ullensaker kulkturskoles egen teaterfestival KulT på Jessheim.

 

 

– Jeg elsker å arbeide med samtidskunst, med performance art, med barn og unge. Nå har jeg gjort det i over ti år, og metodene føles mer treffsikre. Samtidig er prosessen hver gang som et fritt fall; hvor ender vi? Mister jeg mine elever underveis? I det fragmenterte, personlige, merkelige univers som performance uvilkårlig er, sier Joanna Magierecka.

 

 

Ønsket seg performance

 

I hele forrige skoleår arbeidet hun sammen med Skjebnehuset, som er ungdomsgruppa ved Ullensaker kul- turskole, med nettopp performance art. Polskfødte Magierecka, som blant annet har en master i dramaturgi fra Aarhus universitet, har vært teaterlærer for gruppas medlemmer i fire år. I den tida har de vært innom mange ulike teater- sjangre og -tradisjoner. Våren 2011 kom så elevene med et ønske om å arbeide med det deres lærer har spesialkompe- tanse på; performance art.

 

 

– Jeg fikk mulighet til å lukke gruppen, og fikk bare én ny elev, som insisterte på at han ville takle den vanskelige situasjonen han havnet i; en helt ny gruppe og en fullstendig ukjent sjanger for ham. Jeg endte opp med seks elever i alderen 15 til 19 år. Det skal sies at de innad i gruppen er enormt samkjørte og trygge på hverandre, ellers ville prosessen være helt umulig. Å arbeide med performance art er litt ”risikosport”, elevene må stole på hverandre og på sin lærer, sier Joanna Magierecka.

 

 

ualminnelig viktig verktøy

 

– Som alltid innleder jeg disse performative prosesser med undervisning i det teoretiske, ved å plassere tradisjonen i historisk og samfunnsmessig perspektiv. Vi hadde lange samtaler om performance, men også om samtiden, især ut fra elevenes ståsted. For det er der performance art er et ualminnelig viktig verktøy - sjangeren gir mulighet til å finne frem til deltakernes stemme, til det materialet og de historier de bærer på, samtidig med at en arbeider mot et høyt estetisert uttrykk, sier Magierecka.


Hun og Skjebnehuset brukte våren 2011 på å undersøke tematikken, gjøre rese- arch for å finne egnet visuelt materiale til forestillingen, lage fysisk materiale samt risse opp performative roller, som viste seg å fungere mer som manifestasjoner av karakterer, enn som helstøpte rollefigurer.

 

 

usedvanlig manifestasjon

 

– I tillegg diskuterte vi oss fram til hva som kunne egne seg som filmmateriale, som en av elevene ønsket å lage til forestillingen. I desember var så manuset klart, et manus som besto av tekster og scener skrevet av elevene, mens jeg sto for komposisjon og dramaturgi. Deretter fulgte en periode med personinstruksjon og intens arbeid med forestillingens iscenesettelse. Til slutt kom filmprojeksjoner, filmet og spilt av elevene, uten min tilstedeværelse, sier Magierecka.

 


Hun synes forestilingen ble en usedvanlig manifestasjon av hva unge mennes- ker kan, hvis de bare får mulighet til det.

 

 

– Det ble hjertevarmende, intrikat, forunderlig ... Kanskje ikke så ”lettlest”, men derfor desto mer voksent i uttrykket. De unge skuespillernes tilstedeværelse i verket var uangripelig - dette var deres forestilling, en kunne merke det gjennom hver eneste lille bevegelse, hver eneste merkverdig replikk og tekst. Det ga meg, og forhåpentlig også publikum, en unik innsikt i hva unge mennesker tenker, føler og brenner for, sier teaterlærer Joanna Magierecka.

 

 

de medvirkende

 

Videoprojeksjoner: Markus Tangre 

 

Skuespillere på scenen og projeksjoner: Tina Charlotte Hedegaard Frey, Ole Martin Jægtvik Fosseid, Fredrikke Holmestrand, Jørgen Aleksander Øveraas Haaga, Malin Kaastad, Markus Tangre 

 


 

 

 

 

Det morsomste og mest lærerike

 

jessheim: «Moments of Clarity» har vært det morsomste og mest lærerike prosjektet vi som gruppe har vært gjennom. 

 

Det sier Ole Martin Jægtvik Fosseid, teaterelev ved Ullensaker kulturskole og med i Skjebnegruppen som sist vår produserte og satte opp forestillingen «Moments of Clarity». 

– Det å jobbe med performance art er i seg selv krevende, og med tekstutvalget og regien vi som gruppe jobbet med, ble det desto mer krevende på grunn av alle de forskjellige sinnsstemningene og uttrykkene vi var gjennom i løpet av fore- stillingen. Likevel tror jeg at jeg snakker for hele «Skjebnehuset» når jeg sier at «Moments of Clarity» har vært det mor- somste og mest lærerike vi som gruppe har vært gjennom, sier Ole Martin. 

– Å arbeide såpass tett med både hver- andre og våre egne tekster har skapt et fantastisk miljø i gruppa. Tekstene; våre fortellinger om hendelser fra våre egne liv, har blitt ivaretatt på en utrolig god måte hele veien. Det å spille sin egen his- torie på scenen kan være vanskelig, men vi som gruppe har hele tiden blitt ledet gjennom det på en betryggende måte, sier han og avslutter: 

– Vi ble utfordret og «dyttet» til våre ytterpunkter, vi jobbet hardere og mer mål- rettet enn noen gang før, og det vi endte opp med var en visning som jeg tror en samlet gruppe kan si seg enig i at var en suksess, både for oss som sto på scenen og de som satt i salen. 

 

Please reload

Featured Posts

Ti år som Turbinist

April 15, 2015

1/2
Please reload

Recent Posts

January 7, 2016

September 11, 2015

Please reload

Archive
Please reload

Search By Tags